Graviditet og forberedelser
Tid for å lese:
Den første uken med babyen er spennende, men det kan også være skremmende – særlig hvis du aldri har ammet før. Les våre ammeråd for å hjelpe deg med å få en best mulig start
Etter at du har født, kan livet være ganske forvirrende – du blir kjent med den nyfødte samtidig som du kommer deg etter fødselen. Du kan være et følelsesmessig kaos (særlig mellom dag to og dag fem, da mange kvinner får dobbelt opp med både at melken «kommer inn»1 og at de får «baby-blues».2 I tillegg er det ofte både forventninger og press om at du skal være på beina raskt, og generelt være en supermamma. Men en av de supreste tingene du kan gjøre denne uken, er bare å være sammen med babyen din og få orden på ammingen.
Det er best å prøve å amme babyen din den første timen etter fødselen. Ved å ta sugetak og suge rytmisk begynner babyen å slå på de cellene i brystene dine som starter opp melkeforsyningen.1 Det kalles ikke den «magiske timen» for ingenting!
«Ideelt legges barnet på brystet ditt så snart han er født, slik at det kan få tak i brystet. Kanskje dier det, kanskje ikke. Men gi ham muligheten til å gjøre det», sier Cathy Garbin, en internasjonalt anerkjent ammekonsulent.
«Støtt barnets kropp og la det prøve å finne veien til brystet og ta tak selv (du kan se videoer av denne prosessen, kalt «søking» på nettet). Men hvis babyen din ikke tar tak, er helsepersonellet vanligvis veldig flinke til å hjelpe mødre med plassering. Å la babyen få styre det, med mor i en halvt tilbakelent ammestilling, er en god måte å starte på.»
Så glem å veie og kle på babyen i denne spesielle, første timen, eller i det minste til etter den første ammingen. Nyt avslappet kos og masse hudkontakt med babyen. Dette vil få oksytocin – «kjærlighetshormonet» – til å renne hos dere begge to, og dette er helt sentralt for at den første melken, råmelken, skal utløses.3
«Straks de var sikre på at sønnen vår var frisk, ga jordmødrene oss tid som familie – bare meg, mannen min og vår nye baby – til å bli kjent med hverandre. Det var rotete, emosjonelt og fullstendig herlig, og han spiste to ganger i denne spesielle timen sammen», husker tobarnsmamma Ellie fra Storbritannia.
Og visste du at når barnet dier, hjelper det deg med å komme deg etter fødselen? Dette er fordi oksytocin også får livmoren til å trekke seg sammen. I de første timene etter fødselen hjelper dette med å støte ut morkaken naturlig, og det reduserer blodtap.4
Hvis du får keisersnitt eller det er andre komplikasjoner, kan du kanskje likevel få muligheten til å ha tid med hudkontakt med babyen og amme i de første timene.
«Hvis du ikke kan holde babyen, er det nest beste at babyen får hudkontakt med partneren din i stedet. Dette hjelper babyen med å føle seg trygg, elsket og varm til du er klar», sier Cathy.
Hvis babyen ikke kan die, er det en god ide å begynne å pumpe ut melken tidlig og hyppig frem til den kan die selv. «Selv om det å amme direkte, så snart som mulig, gir mor og barn en god start, er det ikke avgjørende», forsikrer Cathy. «Det viktigste er å sette i gang melkeforsyningen slik at du kan jobbe mot å amme senere hvis det trengs.»
I begynnelsen kan du håndpumpe og bruke sykehusets brystpumpe for å hjelpe til med å sette i gang melkeforsyningen.5 Den verdifulle råmelken du samler opp, kan deretter gis til babyen din. Dette er særlig viktig hvis babyen er prematur eller dårlig, ettersom brystmelken din har så mange fantastiske helsefordeler.
Du må heller ikke føle at det er uoppnåelig å amme hvis babyen kommer for tidlig eller har medisinske komplikasjoner som gjør at den ikke kan die fra begynnelsen av. «Jeg har jobbet med veldig mange mødre med babyer som ikke kunne die direkte fra brystet i det hele tatt i de første seks ukene på grunn av for tidlig fødsel eller andre problemer, og de har gått videre til å amme selv», sier Cathy.
Godt sugetak er avgjørende for å gi ammingen en god start,6 ettersom barnets sugetak påvirker hvor godt det drikker melken og dermed hvordan det vokser og utvikler seg. Et dårlig sugetak kan gi såre eller skadede brystvorter. Så du må ikke være redd for å be helsepersonell om å kontrollere sugetaket, selv om du har fått vite at sugetaket er fint og du ikke merker noe åpenbart problem – særlig hvis du fremdeles er på fødselsinstitusjonen.
«Hver gang jeg ammet på sykehuset, kalte jeg på en jordmor så hun kunne sjekke sugetaket», sier tobarnsmamma Emma fra Australia. «Det hendte at jeg trodde jeg hadde fått det riktig, men det gjorde vondt, og jordmoren hjalp meg med å ta barnet fra brystet og gjøre det riktig. Det gjorde at jeg hadde tryggheten til å gjøre det samme hjemme».
Når barnet tar sugetak, skal du rette brystvorten mot dets gane. På den måten vil barnet ta sugetak i brystvorten, samt noe av areolaen under den. Dette betyr at det kan trekke både brystvorte og litt brystvev inn i munnen og spise godt.6
«Sugetaket skal kjennes ganske behagelig og være som en nappende følelse, og ikke smertefullt», sier Cathy. «Babyen har munnen helt åpen. Underleppen kan være brettet utover, men overleppen vil ligge behagelig på brystet. Kroppsspråket til barnet vil vise om det har det bra. Det kommer ikke til å være store mengder melk på dette tidlige stadiet, så du vil ikke se mye svelging, selv om babyen suger mye og spiser ofte».
Ammehyppighet og -varighet kan variere mye den første uken. «Det første døgnet er svært forskjellig fra baby til baby. Noen babyer sover lenge – det er slitsomt å bli født! – og noen spiser ofte», sier Cathy. «Denne variasjonen er noe av det som er mest forvirrende for nybakte mødre. Alle gir deg forskjellige råd, så det er viktig å huske på at hver mor og baby er enkeltpersoner.
«Råmelk er tykkere enn moden brystmelk og produseres i mindre mengder, men den er stappfull av godhet. Når babyen drikker råmelken din, får den trening i å suge, svelge og puste før melken kommer i større mengder», forklarer Cathy.
Innen melken kommer inn, rundt dag to til fire, vil babyen trolig die åtte til tolv ganger i døgnet (noen ganger enda mer!), også om natten.7 Disse tidlige matingene kan ta alt fra mellom 10 og 15 minutter, til mellom 45 minutter og en time, fordi barnet fremdeles utvikler musklene og koordinasjonen det trenger for å suge effektivt.
«Det er svært intenst til å begynne med, ofte mer intenst enn du trodde det skulle bli, og det er det som sjokkerer de fleste nybakte mødre», sier Cathy. «De har knapt tid til å gå på toalettet, ta en dusj eller få seg noe å spise. Det er vanlig å bli overrasket over dette.»
Dette er noe ettbarnsmor Camilla fra Australia opplevde: «Den første uken spiste Frankie annenhver time, dag og natt, i mellom en halvtime og en time hver gang», sier hun. «Både partneren min og jeg var konstant utslitte!»
Den gode nyheten er at disse hyppige matingene hjelper til å igangsette og bygge opp melkeforsyningen.7 Så jo mer babyen din spiser, desto mer melk lager du. Derfor skal du ikke tenke på å planlegge en mateplan for den nyfødte, da dette kan redusere babyens muligheter til å spise. Bare konsentrer deg om å amme når babyen viser tegn til å være sulten,8, som:
Gråt er et sent tegn på sult, så hvis du er i tvil, skal du tilby barnet brystet. Det kan være vanskeligere å amme barnet når det har begynt å gråte, særlig på dette tidlige stadiet når dere begge fremdeles lærer. Etterhvert som barnet blir eldre, vil det trolig spise raskere og sjeldnere, så ammingen bør begynne å føles mer overkommelig.
Du har kanskje fått vite at det ikke skal gjøre vondt å amme, men sannheten er at mange mødre synes de første dagene er ubehagelige. Det er ikke overraskende når du tenker på at brystvortene dine ikke er vant til den sterke, hyppige sugingen babyen gjør.
«De første par dagene kan være ubehagelige, mens kroppen din og babyen blir vant til amming. Hvis babyen din blir på brystet for lenge og ikke har godt tak, har det samme effekt som å bruke et par stive, nye sko», sier Cathy. «På samme måte som du kan skade føttene dine, kan du skade brystvortene. Det er bedre å forebygge skade enn å måtte behandle den, så oppsøk helsepersonell eller en ammespesialist hvis smerten fortsetter etter de første dagene.»
Ettbarnsmor Mariah fra Canada er enig: «Selv om det så ut som sønnen min hadde godt sugetak, påførte han skade når han diet, og alt gjorde vondt. Det viste seg at tungebåndet hans var synderen, og vi fikk utrolig støtte fra byens ammeklinikk til å diagnostisere og korrigere dette.»
Du kan også få menstruasjonslignende kramper (kjent som etterrier) etter mateøkter de første dagene, særlig hvis dette ikke er ditt første barn. Dette kommer av at oksytocinet som frigjøres av ammingen, vil hjelpe livmoren med å trekke seg mer sammen når den begynner å gå tilbake til vanlig størrelse.4
Når melken kommer inn, er det ikke uvanlig at brystet kjennes fullt, fast og absolutt større enn de var før. Noen kvinner synes at brystene blir svært hovne, harde og ømme. Dette kalles brystspreng.10 Hvis du ammer babyen ofte, bør trykket lette. Les Hva er brystspreng? for flere selvhjelpstips.
Det som kommer inn, må komme ut! Råmelk virker som et avføringsmiddel som oppmuntrer babyen til den første avføringen, som kalles mekonium eller barnebek. Dette kan være litt skremmende, da det er svart og klebrig som bek.11 Men ikke vær redd, bleiene vil ikke alltid se sånn ut. Faktisk så har lukten på avføringen til ammende barn vanligvis en ikke ubehagelig, litt søt lukt.
Her ser du hvor mange skitne bleier du kan forvente og når, og hvordan innholdet bør se ut:
Dag én
Dag to
Dag tre
Dag fire til én måned
Når det gjelder babyens urin, skal den være blekgul. En gjennomsnittlig nyfødt tisser en gang for hver dag i livet … frem til omtrent dag tre. Da skal barnet ha ca. tre våte bleier i døgnet, og fra dag fem skal det ha fem eller flere våte bleier daglig. Du skal også legge merke til at disse bleiene blir tyngre i løpet av de første dagene.11
Ettersom du bare produserer små mengder melk til å begynne med, er du kanskje bekymret for at den nyfødte ikke blir mett. Men hvis du ammer når babyen vil det, skal du produsere det babyen trenger. Hvis du vil ha oversikt, kan du kontrollere antallet skitne og våte bleier barnet produserer, som vist over. Hvis det ikke følger dette mønsteret, skal du oppsøke helsepersonell.
«I de første tre eller fire ukene vil de fleste babyer bare spise og sove. Hvis babyen din ikke roer seg, og vil spise hele tiden, kan du tenke på å oppsøke helsepersonell», sier Cathy.
Babyen gulper kanskje opp melkefarget gulp etter en mating, og dette er ikke noe å bekymre seg for. Men hvis gulpet har oransje, rødt, grønt, brunt eller sort i seg, eller han sprutgulper, skal du oppsøke helsepersonell. Det samme gjelder hvis babyen din har feber, blod i avføringen, innsunken fontanelle (det myke punktet på hodet) eller ikke har tatt igjen fødselsvekten sin innen to uker.11
Men hvis barnet ikke har noen av disse tegnene og vokser som det skal, får det nok melk. Dere blir begge snart vant til amming, og faller inn i et mer regelmessig mønster.
1 Pang WW, Hartmann PE. Initiation of human lactation: secretory differentiation and secretory activation. J Mammary Gland Biol Neoplasia. 2007;12(4):211-221.
2 Shashi R et al. Postpartum psychiatric disorders: Early diagnosis and management. Indian J Psychiatry. 2015; 57(Suppl 2):S216–S221.
3 Moberg KU, Prime DK. Oxytocin effects in mothers and infants during breastfeeding. Infant. 2013;9(6):201-206.
4 Sobhy SI, Mohame NA. The effect of early initiation of breast feeding on the amount of vaginal blood loss during the fourth stage of labor. J Egypt Public Health Assoc. 2004;79(1-2):1-12.
5 Meier PP et al. Which breast pump for which mother: an evidence-based approach to individualizing breast pump technology. J Perinatol. 2016;36(7):493.
6 Cadwell K. Latching‐On and Suckling of the Healthy Term Neonate: Breastfeeding Assessment. J Midwifery & Women’s Health. 2007;52(6):638-642.
7 Kent JC et al. Principles for maintaining or increasing breast milk production. J Obstet, Gynecol, & Neonatal Nurs. 2012;41(1):114-121.
8 Australian Breastfeeding Association [Internet]. Feeding cues; 2017 Sep [cited 2018 Feb].
9 Jacobs A et al. S3-guidelines for the treatment of inflammatory breast disease during the lactation period. Geburtshilfe Frauenheilkd. 2013;73(12):1202-1208.
10 Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: A guide for the medical profession; 2011. 1114 p.
Artikler som kan være av interesse