Graviditet og forberedelser
Tid for å lese:
Hvis du tror at brystene dine hadde vokst ferdig da du var tenåring, må du tro om igjen! De komplekse, innvendige strukturene som trengs for å mate en baby, begynner ikke å dannes før du blir gravid, og inntil nylig visste vi ikke engang hvordan de virker
Bortsett fra å kjøpe amme-bh-er, har du kanskje ikke tenkt noe særlig over brystene dine under graviditeten. Men under overflaten er noen dramatiske endringer i gang. Mens det skjer fantastiske ting i magen din, går brystene dine også gjennom en fantastisk forvandling for å bli klare til at babyen kommer. For å forstå hva som skjer fullt ut, må vi gå litt tilbake …
Brystene dine forandrer seg kontinuerlig fra puberteten til overgangsalderen. I motsetning til de fleste andre organene dine, begynner de ikke å vokse før de «aktiveres» av hormoner som utløses i puberteten. Men selv om de kan se fullt utvokst ut etter puberteten, er de ikke modne ennå.
«Etter puberteten fortsetter brystet å utvikle seg, og ved hver månedlige syklus får du litt mer sekretorisk [melkeproduserende] vev frem til 35-årsalderen», forklarer professor Peter Hartmann, ekspert i laktasjonsvitenskap ved University of Western Australia. «Etter denne alderen stopper utviklingen og brystet forblir modent, men sovende.»
Brystene dine fornyer også de innvendige cellene som en del av den månedlige menstruasjonssyklusen. Det er derfor de kan kjennes ømme, følsomme eller hovne i tiden rundt menstruasjonen.1
Du merker kanskje at brystene kjennes litt klumpete ut de første dagene i syklusen. Dette kommer av at de forbereder seg på muligheten for graviditet. Når kroppen din skjønner at du ikke er gravid, begynner den månedlige stigningen og nedgangen i hormoner igjen.2
Denne syklusen avbrytes når du unnfanger. Fra slutten av den første måneden av graviditeten begynner brystene å forvandles til melkeproduserende organer.
I denne perioden øker melkekanalene i antall og kompleksitet, og de begynner å forgrenes til et stadig mer intrikat matesystem. Samtidig begynner melkeproduserende celler som kalles lactocytter, å utvikles i brystene. Mengden blod som strømmer til brystene dine fordobles under graviditeten. Det er derfor du kan se blodårene gjennom huden.3
«Når du 'føder' morkaken, begynner nivået med progesteron å falle, og laktasjonen begynner å ta av.»
«Når du blir gravid, tar brystutviklingen virkelig av», sier professor Hartmann. «Når du unnfanger, slås veksten i brystets eksisterende sekretoriske vev på. Du har små grener med knopplignende kjertler i brystet, og når du blir gravid, vokser disse små knoppene ut og danner kanaler og små sekker, som kalles alveoler, til å holde melken.»
Denne aktiviteten i brystene dine kan få dem til å kjennes prikkende, såre, hovne eller tunge – alt dette er tidlige tegn på graviditet. Les Hvordan forandrer brystene seg under graviditeten for å finne ut mer.
Tro det eller ei, men det er først nylig at forskere har oppdaget hvordan dette nettet av kanaler i brystet virker.
Frem til dette århundret var mesteparten av kunnskapen om hvordan bryster produserer melk basert på eksperimenter utført av den engelske kirurgen Sir Astley Cooper i 1840.4 Han konkluderte med at kanalene lagrer melk og slipper den ut gjennom 15 til 20 åpninger i brystvorten.
Utrolig nok ble ikke dette undersøkt nærmere før i 2005. Forskning av professor Hartmanns kollega dr. Donna Geddes og teamet hennes, støttet av Medela, avslørte at bryster fungerer helt annerledes.5 Kanalene er faktisk små rør, bare noen millimeter brede, som transporterer melken snarere enn å lagre den. I stedet blir melken laget og samlet opp i alveolene. Disse sekkene forbindes med kanalene av enda mindre rør som heter ductules.6
Melken forblir i sekkene til hormonet oksytocin frigjøres i kroppen når babyen begynner å suge på brystvorten din. Alveolene er omgitt av muskelceller som responderer på oksytocin ved å trekke seg sammen, og det er disse sammentrekningene som skyver melken gjennom kanalene mot brystvorten. Hele denne prosessen kalles utdrivningsrefleksen, og du kan merke den som en prikkende eller kriblende følelse når du begynner å amme babyen din, men noen kvinner kjenner ikke noe i det hele tatt.7
Forskerne fant også ut at brystvorter har færre åpninger enn man trodde tidligere: vanligvis rundt ni, og noen ganger så få som fire. Kanalene må utvide seg rundt 68 % for å ta imot volumet av melk som strømmer gjennom dem til disse få åpningene.8
«Strukturen og funksjonene i brystet forblir relativt konstante gjennom ammeperioden inntil babyen begynner å ta mindre melk», forklarer professor Hartmann.
Fra omtrent halvveis i svangerskapet er alveolene i stand til å produsere melk. Heldigvis hindrer svangerskapshormonene at de lager mye9 – ellers ville de vært sprengfulle når fødselen kom!
«Du ønsker ikke å produsere 800 ml om dagen når du er gravid», sier professor Hartmann. «Så du har et høyere progesteronnivå for å hindre at melkesekresjonen aktiveres. Når du 'føder' morkaken, begynner nivået med progesteron å falle hurtig, og laktasjonen begynner å ta av.»
Og hvis du lurer på hva som skjer med brystene dine når du slutter å amme, så går de tilbake til en hviletilstand – men ikke med én gang. «Når en mor slutter helt å amme, tar det en stund før brystene hennes slår seg helt av, sannsynligvis en måned eller to», sier professor Hartmann. «Brystmelkproduksjonen hos mennesker bruker lang tid på å slå seg av, mens det hos andre arter går ganske raskt.»
Men etter hvert vil brystene gå tilbake til den tilstanden de var i før graviditeten. Hvis du blir gravid igjen, begynner den samme syklusen med vekst og utvikling på nytt.1
1 Hassiotou F, Geddes D. Anatomy of the human mammary gland: Current status of knowledge. Clin Anat. 2013;26(1):29-48.
2 Reed BG, Carr BR. The normal menstrual cycle and the control of ovulation. In: De Groot LJ et al., editors. Endotext [Internet]. South Dartmouth, MA, USA: MDText.com, Inc.; 2000. [cited 2018 April 13] Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK279054/
3 Geddes DT. Ultrasound imaging of the lactating breast: methodology and application. Int Breastfeed J. 2009;4(1):4.
4 Cooper AP. On the anatomy of the breast. London: Harrison and Co; 1840. 193 p.
5 Ramsay DT et al. Anatomy of the lactating human breast redefined with ultrasound imaging. J Anat. 2005;206(6):525-534.
6 Geddes DT. Inside the lactating breast: the latest anatomy research. J Midwifery Womens Health. 2007;52(6):556-563.
7 Kent JC et al. Response of breasts to different stimulation patterns of an electric breast pump. J Hum Lact. 2003;19(2):179-186.
8 Ramsay DT et al. Ultrasound imaging of milk ejection in the breast of lactating women. Pediatrics. 2004;113(2):361-367.
9 Pang WW, Hartmann PE. Initiation of human lactation: secretory differentiation and secretory activation. J Mammary Gland Biol Neoplasia. 2007;12(4):211-221.
Artikler som kan være av interesse