Kraften til morsmelk
Tid for å lese:
Den er full av næringsstoffer som mater og beskytter babyen din, men visste du at brystmelkens sammensetning varierer over tid? Finn ut hva brystmelken inneholder og hvordan den endrer seg for å oppfylle babyens behov
Ettersom brystmelk er barnets første mat, forventer du kanskje at den skal inneholde grunnleggende, essensielle næringsstoffer som karbohydrater, proteiner og fett, samt vann for å holde barnet hydrert, og det gjør den.1 Men brystmelk er ikke vanlig mat – den har mer verdi enn bare ernæring.
Her er noen av de andre bestanddelene i brystmelk, som babyen får ved hver amming. Mange av disse kan ikke fremstilles på annen måte:
Selv om listen er lang, er dette bare noen få av ingrediensene i brystmelken – og forskerne oppdager stadig flere. Det fine er at mengden av disse ingrediensene kan variere over tid, avhengig av barnets alder og behov.
La oss begynne med begynnelsen …
Den første melken brystene din produserer etter at babyen er født, kalles råmelk. Denne tykke, klebrige brystmelken kalles ofte «flytende gull». Ikke bare på grunn av den gule eller oransje fargen, men fordi den er så viktig for å nære og beskytte det sårbare nyfødte barnet.
Til å begynne med produserer du svært små mengder – bare 40 til 50 ml i døgnet11 – men ettersom babyens mage ikke er større enn en klinkekule, er det alt det trenger. Råmelk er også svært lettfordøyelig. Og det den mangler i mengde, tar den igjen for i kvalitet.
Råmelk har de samme ingrediensene som den senere melken har – det er bare at mengdene av disse ingrediensene er forskjellig, ettersom råmelken er skreddersydd for den nyfødtes behov.
Råmelk omtales for eksempel noen ganger som en naturlig vaksine, ettersom nivåene av antistoffer og hvite blodceller er så høye. Den første melken må inneholde disse, slik at den kan beskytte barnet mot infeksjoner og sykdommer når det ikke lenger er beskyttet i livmoren.
Råmelkens beskyttende egenskaper er også viktig for barnets fordøyelsessystem. Babyer fødes med en permeabel mageforing, og råmelken legger seg som et belegg på denne og forsegler den.12,13 Dette er spesielt viktig hvis barnet er prematurt, ettersom det vil ha høyere risiko å få den farlige magesykdommen nekrotiserende enterekolitt (NEC).13
Råmelken er også rik på mineraler og vitaminer, med høyere konsentrasjoner av vitamin A, E og K enn moden brystmelk. Andelen protein i råmelk er også høyere.1 Råmelk fungerer dessuten som et avføringsmiddel som hjelper babyen med den første avføringen, barnebek eller mekonium.14
De første ukene av babyens liv, rundt to til fire dager etter fødselen, endrer melkemengden seg. Du kjenner kanskje at brystene blir fullere og fastere. Denne endringen kalles at melken «kommer inn». På den tredje dagen vil babyen spise 300 til 400 ml brystmelk i døgnet, og innen den femte dagen øker dette til 500 til 800 ml. Så det er ikke overraskende at brystene kjennes større!11
Fra dag 5 til 14 kalles melken overgangsmelk.15 Som navnet antyder, endrer den seg fra råmelk til moden melk. Den blir mer kremet i farge og konsistens, og inneholder også mer fett, kalorier og laktose (et naturlig sukker). Dette gjør den til den ideelle maten for den raskt voksende nyfødte.
Men du kan være trygg på at den fremdeles er full av beskyttende antistoffer, levende celler, «gode» bakterier og andre bioaktive ingredienser som bidrar til å holde barnet sunt.15
Innen babyen er fire uker gammel, vil brystmelken være helt moden. Den er rik på proteiner, sukker vitaminer og mineraler, pluss mange bioaktive komponenter som hormoner, vekstfaktorer enzymer og levende celler – for å støtte en sunn vekst og utvikling hos babyen.7
Fra fire uker forblir vanligvis næringsinnholdet og ingrediensnivåene i moden melk relativt konstant. Men sammensetningen av brystmelken kan likevel endre seg fra dag til dag og fra amming til amming.
Hvis for eksempel du eller babyen er syk, vil kroppen din produsere antistoffer for å bekjempe akkurat den sykdommen. Disse antistoffene blir en del av melken. Og når babyen begynner å utforske verden og putte leker i munnen, vil nivåene av beskyttende, bakteriebekjempende enzymer i melken øke.16 Denne variasjonen i brystmelkens sammensetning viser hvordan den tilpasser seg babyens skiftende behov.
Du legger kanskje merke til at melken virker tykkere og mer kremet mot slutten av en amming. Dette er fordi fettsammensetningen gradvis øker i løpet av en amming, på grunn av mekanismen som får melken til å renne gjennom brystet. Det kalles ofte ettermelk, mens den første, mer «vandige» melken kalles formelk. Disse to navnene kan få deg til å tro at det skjer et skifte der formelk blir ettermelk, men sånn er det ikke. Endringen skjer gradvis.15 Begge er essensielle deler av en fullstendig mating, og rike på vitaminer, mineraler, protein og sukker.
Melkens fettinnhold kommer an på hvor tomt brystet er. Brystene vil være fullere ved begynnelsen av noen amminger (melk med mindre fett), og tommere ved begynnelsen av andre amminger (melk med mer fett). Så ikke tenk for mye på formelk og ettermelk. I løpet av døgnet vil babyen til slutt ha spist en lignende total mengde fett hver dag.17
Du lurer kanskje på hva som skjer med melken hvis du fortsetter å amme lenge. Kan kroppen virkelig fortsette å produsere moden melk av høy kvalitet i måned etter måned, eller til og med i flere år? Svaret er at du ikke må undervurdere brystene dine!
Selv om det er sant at du må begynne å innføre fast føde ved seks måneder for å øke babyens lagre av visse næringsstoffer, som jern,18 vil brystmelk fremdeles utgjøre en stor del av barnets kosthold.
Når barnet er syv måneder gammel, vil det for eksempel fremdeles få 93 % av kaloriene fra brystmelk. Selv mellom 11 og 16 måneder vil omtrent halvparten av det daglige kaloriinntaket komme fra melk.19
Så du kan være trygg på at dere begge kan fortsette å nyte fordelene ved amming i mange måneder fremover.
1 Ballard O, Morrow AL. Human milk composition: nutrients and bioactive factors. Pediatr Clin North Am. 2013;60(1):49-74.
2 Hassiotou F et al. Cells in human milk: state of the science. J Human Lact. 2013;29(2):171-182.
3 Beck KL, et al. Comparative proteomics of human and macaque milk reveals species-specific nutrition during postnatal development. J Proteome Res. 2015;14(5):2143-2157.
4 Zhang Z et al. Amino acid profiles in term and preterm human milk through lactation: a systematic review. Nutrients. 2013;5(12):4800-4821.
5 Sánchez CL et al. The possible role of human milk nucleotides as sleep inducers.Nutr Neurosci. 2009;12(1):2-8.
6 Moukarzel S, Bode L. Human milk oligosaccharides and the preterm infant: a journey in sickness and in health. Clin perinatol. 2017;44(1):193-207.
7 Hamosh M. Bioactive factors in human milk. Pediatric Clinics. 2001;48(1):69-86.
8 Brandtzaeg P. The mucosal immune system and its integration with the mammary glands. The J Pediatr. 2010;156(2):S8-15.
9 Uauy R et al. Essential fatty acids in early life: structural and functional role. Proc Nutr Soc. 2000;59(1):3-15.
10 Alsaweed M et al. Human milk cells and lipids conserve numerous known and novel miRNAs, some of which are differentially expressed during lactation. PLoS One. 2016;11(4):e0152610.
11 Neville MC et al. Studies in human lactation: milk volumes in lactating women during the onset of lactation and full lactation. Am J Clin Nutr. 1988;48(6):1375-1386.
12 Marchbank T et al. Pancreatic secretory trypsin inhibitor is a major motogenic and protective factor in human breast milk. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol. 2009;296(4):G697-703.
13 Herrmann K, Carroll K. An exclusively human milk diet reduces necrotizing enterocolitis. Breast Med. 2014;9(4):184-190.
14 Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: A guide for the medical profession; 2011. 1114 p.
15 Martin CR et al. Review of infant feeding: key features of breast milk and infant formula. Nutrients. 2016;8(5):279.
16 Montagne P et al. Changes in lactoferrin and lysozyme levels in human milk during the first twelve weeks of lactation. InBioactive components of human milk 2001 (pp. 241-247). Springer, Boston, MA.
17 Kent JC, et al. Volume and frequency of breastfeedings and fat content of breast milk throughout the day. Pediatrics. 2006;117(3):e387-395.
18 Kuo AA et al. Introduction of solid food to young infants. Matern child health J. 2011;15(8):1185-1194.
19 Dewey KG et al. Breast milk volume and composition during late lactation (7-20 months). J Pediatr Gastroenterol Nutr. 1984;3(5):713-720.
Artikler som kan være av interesse