Ammetips
Tid for å lese:
Når babyen din begynner med fast føde, tenker du kanskje at han ikke lenger trenger brystmelk. Men amming etter seks måneder har flere fordeler for dere begge
Er amming fremdeles viktig etter at du har nådd seksmåneders milepæl? Og hvor lenge skal du fortsette? Svarene kan overraske deg ettersom de ekstra helse- og utviklingsmessige fordelene ved amming – som fast føde og annen melk ikke gir – ofte blir oversett.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å amme i to år og lenger – og dette gjelder familier i hele verden, ikke bare i utviklingsland.1
«Det er viktig å merke seg at WHO ikke angir noen maksimum varighet for amming»,2 sier dr. Leon Mitoulas, Medelas Head of Breastfeeding Research. «Fra et antropologisk ståsted ville det være optimalt å amme i mellom to og et halvt og syv år.3 Men kulturelle normer i dag tilsier vanligvis at man avvenner babyen mye tidligere.»
WHOs anbefalinger støttes av en rekke nye studier av de første 1000 dagene i barnets liv – fra unnfangelse til toårsdagen.4 Dr. Mitoulas forklarer: «Forskere har funnet ut at riktig ernæring og andre faktorer har svært stor innvirkning på vekst og langsiktig helse i denne tiden. Og det er uomtvistelig dokumentert at amming er enestående nyttig i denne avgjørende 1000-dagersperioden.
«Amming kan ses på både som mat, medisin og et signal på samme tid»,5 legger han til. «Og denne trippeleffekten fortsetter utover to år.»
Når babyen din begynner å spise fast føde rundt seks måneder, tenker du kanskje at brystmelken din blir bare en «drikke» i tillegg til maten. Men det er faktisk omvendt – babyen vil bare få en liten del av kaloriene og næringsstoffene sine fra maten når han begynner med fast føde.
«Den udiskutabelt beste starten for babyer er å fullammes de første seks månedene. Men selv etter at babyen begynner med annen mat i tillegg, gir brystmelken betydelig ernæring», sider dr. Mitoulas.
Når babyen fullammes, inntar han vanligvis 750 til 800 ml melk hver dag. Ved ni til 12 måneder kan han fremdeles få i seg rundt 500 ml daglig, og det utgjør omtrent halvparten av de daglige kaloriene. Ved 18 måneder tar han trolig rundt 200 ml om dagen, som er omtrent 29 % av kaloriinntaket.6
Det stemmer at etter seks måneder trenger babyen din annen mat for å få næringsstoffer han kanskje ikke får fra brystmelken eller sine egne reserver, inkludert jern, sink og vitamin B og D.1,7 Men selv i det andre leveåret gir brystmelk betydelige mengder av andre viktige næringsstoffer, som dr. Mitoulas forklarer:
«På dette stadiet gir brystmelk ca. 43 % av babyens proteiner, 60 % av vitamin C, 75 % av vitamin A, 76 % av folat og 94 % av vitamin B12.»8
Det er dokumentert at å fortsette å amme etter seks måneder reduserer sjansen for barne- og voksensykdommer, og hvis babyen blir syk, hjelper det ham til å bli raskere frisk. Og jo lenger du fortsetter, desto lenger varer beskyttelsen.
Amming beskytter babyen din mot infeksjoner og sykdom i så stor grad at det anses som en «personlig medisin», med potensielt livsvarige effekter», sier dr. Mitoulas.
Det er for eksempel bevist at amming i mer enn seks måneder beskytter babyen din mot visse typer barnekreft, som akutt lymfatisk leukemi og Hodgkins lymfom,9 og reduserer sannsynligheten for å utvikle type 1 og type 2 diabetes,10 problemer med syn11 og tenner12 samt fedme.»13
Brystmelken kan også redusere babyens risiko for diaré og kvalme,14 mage-tarmkatarr, forkjølelse og influensa, trøske og øre-, hals- og lungeinfeksjoner.9,15 Dette er særlig nyttig når han blir eldre og begynner å være sammen med andre barn eller begynner i barnehage, der det kan være mye bakterier.
Amming kan også redde liv, som dr. Mitoulas påpeker: «Konsekvensene av å ikke amme mellom seks og 23 måneder kan være alvorlige i land med lav til middels inntekt, der babyer som ikke ammes, har dobbelt så stor sannsynlighet for å dø av infeksjoner som babyer som ammes eller til og med delammes.»16
Og amming dreier seg ikke bare om fordelene ved melken din, det er også supert for å trøste og berolige babyen din. Ingenting beroliger et urolig spedbarn eller småbarn som en trøsteøkt med mamma. Etter hvert som babyen vokser, kan en amming hjelpe med alt fra å få tenner og vaksiner til de uunngåelige knall og fall eller virus som oppstår underveis. For mange mødre kan amming føles som en mirakelkur.
Det å være nær babyen din og umiddelbart reagere på behovene hans og å ha mye øyekontakt sender også signaler mellom dere. Forskere tror at disse signalene kan påvirke mange sider av barnets utvikling, fra appetitt til akademiske ferdigheter. Jo lenger du ammer, desto større blir trolig de positive resultatene.
Brystmelk inneholder tusenvis av aktive molekyler», forklarer dr. Mitoulas. «Disse spenner fra enzymer som hjelper med å fordøye fett17 og hormoner som regulerer appetitten,18 til immunmolekyler som fremmer utviklingen av immunsystemet.19
Visste du at brystmelk faktisk er levende? Hver dag drikker babyen din millioner til milliarder av levende celler20. Det er tusenvis av dem i hver milliliter av melken din, inkludert stamceller»,21 fortsetter han. «Hver av disse cellene har en bestemt jobb med å holde babyen sunn, og det foregår forskning for å finne ut nøyaktig hvordan disse komponentene er til nytte for et spedbarn under langvarig amming.»
En ting som allerede er kjent, er at forlenget amming har en positiv effekt på barnets IQ. Studier viser en konsekvent IQ-fordel på tre poeng for barn som ble ammet sammenlignet med barn som aldri ble ammet.22
Amming utover seks måneder har vært knyttet til færre atferdsproblemer hos skolebarn23 og forbedret mental helse hos barn og ungdom.24
Helseinformasjonen på emballasjen kan se imponerende ut, men det finnes ikke noen bedre melk for babyen enn din egen.
Ingen morsmelkerstatning inneholder alle de antistoffene, levende cellene, vekstfaktorene, hormonene eller nyttige bakteriene, eller de mange ulike enzymene, aminosyrene og mikronæringsstoffene som finnes i brystmelk.25 Melken din tilpasser seg for å gi babyen din flere infeksjonsbekjempende antistoffer og hvite blodceller når han er syk26 – noe morsmelkerstatning ganske enkelt ikke kan gjøre. Les Brystmelk kontra morsmelkerstatning: Hvor like er de? for mer informasjon.
Forlenget amming er ikke bare supert for babyen din – det er også utmerket for deg. Ved å fortsette å amme etter seks måneder reduserer du din livsvarige risiko for å utvikle hjertesykdom,27 type 2 diabetes28 og kreft i brystet,29 eggstokkene30 og livmoren.»31 Og ammende mødre opplever ofte at menstruasjonen ikke kommer tilbake før etter mange måneder, noen ganger så lenge som to år.32
«Ønsket om å få tilbake kroppen de hadde før svangerskapet, er viktig for mange mødre», sier dr. Mitoulas. «En studie har også vist at mors kroppsmasseindeks (KMI) blir 1 % lavere for hver sjette måned hun ammer.»24
For ikke å glemme at etter seks måneder er amming veldig praktisk. Brystene dine produserer riktig mengde melk når de trenger det, og du behøver ikke å rengjøre utstyr eller ta med deg noe når du går ut. Du oppdager kanskje at du i stadig større grad bare ammer på tidspunkter som passer med rutinen din, som før jobb, etter henting i barnehagen og ved leggetid. Og selv om du har begynt å jobbe igjen, kan du bruke en brystpumpe til å pumpe ut melk til babyen din slik at han fremdeles kan få fordelene.
Med så mange vitenskapelig beviste fordeler er det kanskje ikke noen overraskelse at stadig flere mødre velger å praktisere amming med «naturlig avslutning» eller «uten avvenning» og la barnet selv bestemme når det er på tide å slutte.
1 World Health Organization. Health topics: Breastfeeding [Internet]. Geneva, Switzerland: WHO; 2018 [Accessed: 26.03.2018]. Available from: http://www.who.int/topics/breastfeeding/en/
2 Innocenti Research Centre. 1990–2005 Celebrating the Innocenti Declaration on the protection, promotion and support of breastfeeding: past achievements, present challenges and the way forward for infant and young child feeding. Florence: United Nations Children’s Fund; 2005. 38 p.
3 Dettwyler KA. When to wean: biological versus cultural perspectives. Clin Obstet Gyecol. 2004;47(3):712-723.
4 1,000 Days. [Internet] Washington DC, USA; 2018. Available from: https://thousanddays.org
5 TED. TEDWomen: What we don’t know about mother’s milk [Internet]. New York, NY, USA: TED Conferences LLC; 2016. [Accessed 26.03.2018]. Available from www.ted.com/talks/katie_hinde_what_we_don_t_know_about_mother_s_milk/reading-list
6 Kent JC et al. Breast volume and milk production during extended lactation in women. Exp Physiol. 1999;84(2):435-447.
7 Kuo AA et al. Introduction of solid food to young infants. Matern Child Health J. 2011;15(8):1185-1194.
8 Dewey, KG. Nutrition, growth, and complementary feeding of the breastfed infant. Pediatr Clin North Am. 2001;48(1):87-104.
9 Bener A et al. Does prolonged breastfeeding reduce the risk for childhood leukemia and lymphomas? Minerva Pediatr. 2008;60(2):155-161.
10 Poudel RR, Shrestha D. Breastfeeding for diabetes prevention. JPMA. J Pak Med Assoc. 2016;66(9 Suppl 1):S88-90.
11 Singhal A et al. Infant nutrition and stereoacuity at age 4–6 y. Am J Clin Nutr. 2007;85(1):152-159.
12 Peres KG et al. Effect of breastfeeding on malocclusions: a systematic review and meta‐analysis. Acta Paediatr. 2015;104(S467):54-61.
13 Horta BL et al. Long‐term consequences of breastfeeding on cholesterol, obesity, systolic blood pressure and type 2 diabetes: a systematic review and meta‐analysis. Acta Paediatr. 2015;104(S467):30-37.
14 Howie PW et al. Protective effect of breast feeding against infection. BMJ. 1990;300(6716):11-16.
15 Ladomenou F et al. Protective effect of exclusive breastfeeding against infections during infancy: a prospective study. Arch Dis Child. 2010;95(12):1004-1008.
16 Sankar MJ et al. Optimal breastfeeding practices and infant and child mortality: a systematic review and meta‐analysis. Acta paediatr. 2015;104(S467):3-13.
17 Lönnerdal B. Bioactive proteins in breast milk. J Paediatr Child Health. 2013;49(S1):1-7.
18 Gridneva Z et al. Effect of human milk appetite hormones, macronutrients, and infant characteristics on gastric emptying and breastfeeding patterns of term fully breastfed infants. Nutrients. 2016;9(1):15.
19 Field CJ. The immunological components of human milk and their effect on immune development in infants. J Nutr. 2005;135(1):1-4.
20 Hassiotou F, Hartmann PE. At the dawn of a new discovery: the potential of breast milk stem cells. Adv Nutr. 2014;5(6):770-778.
21 Cregan MD et al. Identification of nestin-positive putative mammary stem cells in human breastmilk. Cell Tissue Res. 2007;329(1):129-136.
22 Victora CG et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet. 2016;387(10017):475-490.
23 Heikkilä K et al. Breast feeding and child behaviour in the Millennium Cohort Study. Arch Dis Child. 2011;96(7):635-642.
24 Oddy WH et al. The long-term effects of breastfeeding on child and adolescent mental health: a pregnancy cohort study followed for 14 years. J Pediatr. 2010;156(4):568-574.
25 Ballard O, Morrow AL. Human milk composition: nutrients and bioactive factors. Pediatr Clin North Am. 2013;60(1):49-74.
26 Hassiotou F et al. Maternal and infant infections stimulate a rapid leukocyte response in breastmilk. Clin Transl Immunology. 2013;2(4):e3.
27 Peters SA et al. Breastfeeding and the risk of maternal cardiovascular disease: a prospective study of 300 000 Chinese women. J Am Heart Assoc. 2017;6(6):e006081.
28 Horta BL et al. Long‐term consequences of breastfeeding on cholesterol, obesity, systolic blood pressure and type 2 diabetes: a systematic review and meta‐analysis. Acta Paediatr. 2015;104(S467):30-37.
29 Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer. Breast cancer and breastfeeding: collaborative reanalysis of individual data from 47 epidemiological studies in 30 countries, including 50 302 women with breast cancer and 96 973 women without the disease. Lancet. 2002;360(9328):187-195.
30 Li DP et al. Breastfeeding and ovarian cancer risk: a systematic review and meta-analysis of 40 epidemiological studies. Asian Pac J Cancer Prev. 2014;15(12):4829-4837.
31 Jordan SJ et al. Breastfeeding and endometrial cancer risk: an analysis from the epidemiology of endometrial cancer consortium. Obstet Gynecol. 2017;129(6):1059-1067.
32 Howie PW. Breastfeeding: a natural method for child spacing. Am J Obstet Gynecol. 1991;165(6):1990-1991.
Artikler som kan være av interesse