Foring med morsmelk
Tid for å lese:
Det er spesielt viktig at en prematur baby får brystmelk, men det kan være utfordrende å amme direkte. Les våre ekspertråd for å hjelpe deg å gi din premature baby alle fordelene ved melken din
Hvis babyen din er født før uke 37 av svangerskapet, er babyen klassifisert som prematur.1 Vi vet ikke alltid hva som forårsaker prematur fødsel, men det er noen faktorer som øker sannsynligheten for det. Blant disse faktorene er tvilling- eller flerlingesvangerskap, visse helsetilstander som påvirker mor eller fosteret, eller at man har fått et prematurt barn tidligere.
Ettersom premature babyer har vært i livmoren i mindre enn ni måneder, trenger de å vokse litt ekstra, og de kan være mer sårbare for sykdommer og infeksjoner. Det kan også hende de trenger å være en stund på nyfødt-intensivavdelingen.
Brystmelk er viktig for optimal vekst og utvikling hos barn født ved fullført svangerskap, og det er enda viktigere for premature babyer.
Viktige faktorer som DHA (en fettsyre som er avgjørende for sunn utvikling av hjerne og øyne) og immunoglobulin G (et antistoff) transporteres fra mor til fosteret via morkaken under svangerskapet.2,3 Premature babyer har ikke rukket å få det de trenger av disse viktige faktorene i livmoren. Men melk fra mødre til premature spedbarn inneholder mer fett og sektretorisk immunoglobulin enn melk fra mødre til fullbårne babyer.4
Premature babyer har også umoden mage-tarm-kanal, noe som kan gi vanskeligheter med fordøyelse og opptak av næringsstoffer. De trenger derfor mat som er lett å fordøye for de tandre tarmene deres. Brystmelken din inneholder enzymer som hjelper babyen med fordøyelsen,5 samt epidermisk vekstfaktor som i sin tur hjelper barnets tarmer med å modnes.6 Premature babyer som hovedsakelig får brystmelk, har betydelig lavere tarmpermeabilitet enn de som hovedsakelig får morsmelkerstatning. Dette betyr at færre (potensielt sykdomsfremkallende) partikler kan passere gjennom tarmveggen og inn i blodstrømmen.7
Brystmelk er så viktig for premature babyer at hvis deres egen mor av en eller annen grunn ikke kan gi dem nok melk til å begynne med, kan de få donormelk fra andre ammende mødre i mellomtiden, heller enn morsmelkerstatning.
Brystmelken din inneholder beskyttende stoffer som kan bidra til å forebygge alvorlige tilstander som premature er utsatt for,8 som alvorlige infeksjoner,9 retinopati grunnet for tidlig fødsel (som kan gi synstap)10, og bronkopulmonal dysplasi (en kronisk lungesykdom).11
Jo mer brystmelk babyen din får, desto lavere er risikoen for sykdom.12 Hver ekstra 10 ml daglig per kg av babyens vekt reduserer risikoen for sepsis (blodforgiftning) med 19 %.9 Og risikoen for nektrotiserende enterokolitt (NEK), en potensielt dødelig tarmtilstand, er også opptil ti ganger lavere hos premature babyer som får brystmelk sammenlignet med de som får morsmelkerstatning.13 Så hver dråpe teller!
Aller viktigst er det at premature spedbarn som får melk fra mor, vanligvis skrives ut gjennomsnittlig to uker tidligere enn de som får morsmelkerstatning.14 De har også 6 % mindre sannsynlighet for å bli gjeninnlagt på sykehus det første året.15
På lang sikt er det også bevist at brystmelk forbedrer den mentale og fysiske utviklingen. Forskning viser at spedbarn med lav fødselsvekt som fikk brystmelk i intensivavdeling, har så mye som fem IQ-poeng mer enn de som ikke fikk det15, samt at de har bedre hjertefunksjon senere i livet.17
Ja. Mødre er klare til å produsere melk fra midten av svangerskapet. Når morkaken kommer ut etter at babyen er født, faller nivåene av graviditetshormonet progesteron, slik at brystene dine begynner å produsere råmelk, den første melken. Vanligvis vil mors melkeforsyning utløses av at den nyfødte babyen tar sugetak på brystet og gjør rytmiske sugebevegelser. Men hvis babyen kommer for tidlig, kan det hende han ikke klarer å die til å begynne med.
Du kan gjenskape følelsene som utløser melkeforsyning, ved å stimulere brystene og brystvortene dine med hånden eller ved å bruke en brystpumpe. Dette kan hjelpe deg med å samle opp den næringsrike råmelken som du da kan gi til babyen din18. Se nedenfor for mer informasjon om hva du kan gjøre hvis din premature baby ikke kan die ennå.
Morsmelken kommer vanligvis inn rundt to til fire dager etter fødselen, men hvis du har født prematurt, kan dette noen ganger være forsinket. Imidlertid viser en nylig studie at hos mødre som pumpet innen én time etter fødselen, kom melken inn til forventet tid.19 Det er en av grunnene til at det er så viktig å begynne å pumpe ut brystmelk så tidlig som mulig.
Besøk nyfødt intensiv avdelingen for å se hvordan den ser ut og hvordan personalet tar seg av premature babyer. Det er også lurt å finne ut hvordan brystmelken produseres og pumpes ut, og forstå hvor viktig den er, ikke bare for ernæring, men også som medisin for disse babyene.
Mange babyer som er født før 34 uker, strever med å koordinere suging, svelging og pusting. Frem til babyen din er klar, vil sykepleiere forsiktig sette inn en slange i babyens mage, gjennom nesen eller munnen for å mate den. All babyens mat kan gis på denne måten inntil babyen er klar til å begynne å die fra brystet ditt.
Hvis babyen er for svak til å holde sugetak på brystet og die, kan du bruke sykehusets eller fødestuens brystpumpe til å «være babyen». Det er viktig å stimulere brystene med forskningsbasert igangsettingsteknologi20 – som etterligner sugemønsteret til spedbarn – de første timene21 for å bidra til å igangsette og opprettholde melkeforsyningen.
Du vil måtte pumpe ut melk like ofte som en frisk nyfødt vanligvis ville die. Dette innebærer å pumpe hver andre til tredje time – med andre ord minst åtte til 12 ganger i døgnet.
Noen mødre klarer kanskje å gi små mengder med utpumpet brystmelk i babyens munn med en sprøyte. Eller du kan legge bomullsdotter dynket i morsmelk i babyens munn.22 Da kan babyen kjenne smaken av melken din, noe som kan gjøre det enklere å gå over til fullamming. Babyens munn belegges også med melkens immunfremmende, beskyttende komponenter. Det er mange måter å være involvert på, så spør helsepersonellet om hva du kan gjøre for babyen din.
Babyer med svært lav fødselsvekt, under ca. 1,5 kg, trenger ofte ekstra protein, kalsium og fosfor, så de får en forsterker sammen med brystmelken. Forsterkeren kan være basert på menneskemelk eller kumelk.
Hvis det forventes at babyen din skal være på nyfødt intensiv avdeling en stund, anbefaler nyfødtleger å bruke en dobbel brystpumpe til å pumpe ut melk til barnet. Jeg anbefaler alltid Medela Symphony. Dobbeltpumping gjør ikke bare at du kan pumpe raskere, det gir også 18 % mer melk i gjennomsnitt enn å pumpe fra ett og ett bryst.23
Jeg oppmuntrer også mødre til å finne den mest behagelige situasjonen de kan for å pumpe. Det er bredt anerkjent at den beste tiden å pumpe på, er umiddelbart etter eller under forlenget hud mot hud-kontakt med babyen (se nedenfor for mer informasjon om slik «kenguru-omsorg»), eller mens du er ved siden av babyens seng og kan se på babyen mens du pumper. Oksytocin, hormonet som fremkaller utdrivningsrefleksen, frigjøres når du ser på, berører, lukter og tenker på babyen din,24, så personalet i nyfødt intensiv avdeling bør tilby deg et komfortabelt sted og en avslappet atmosfære der du kan gjøre dette.
Kenguru-omsorg er når foreldrene holder den nyfødte hud mot hut mot det nakne brystet i lengre perioder. Det kan ha mange utrolige fordeler for deg, babyen din og melkeforsyningen din. Hudkontakt hjelper til å berolige og regulere babyens pust og hjerteslag, i tillegg til å holde ham varm og la ham hvile tett inntil deg eller partneren din. Kenguru-omsorg er også forbundet med bedre helse hos premature babyer.25 For mødre forbindes det med større mengder utpumpet melk26 og amming i lengre tid.27 Når du setter av tid til hudkontakt med babyen i minst 30 til 60 minutter før mating, får babyen tid til å våkne og bli sulten, heller enn at du skynder på ham.
Ikke nøl med å fortelle dem at du vil gi babyen brystmelk, ikke morsmelkerstatning. Hvis du ikke har nok brystmelk til babyen din, kan du be personalet på nyfødt intensiv avdeling om mer støtte for å øke melkeproduksjonen din.
Det er normalt for alle mødre med babyer i nyfødt intensiv avdeling å være bekymret eller stresset. Disse følelsene kan av og til påvirke melkeproduksjonen, så det er veldig viktig å be om all den hjelpen du trenger. Husk at du har rett til å be om støtte. Helsepersonellet kan presentere deg for den rette personen til å gi deg ammehjelp, som en ammeveileder.
American Academy of Pediatrics har fastslått av hvis melk fra egen mor ikke er tilgjengelig, på tross av betydelig støtte med amming, skal det brukes pasteurisert donormelk.28 Sertifiserte melkebanker har høye standarder for utvelgelse og testing av potensielle donorer, for pasteurisering og for testing av melken før den brukes på sykehus, for å minimere potensialet for overføring av infeksjoner.
Uansett hva babyens fosteralder er, hvis barnet er stabil nok til å holdes hud mot hud, kan du oppdage at det søker brystet ditt for å øve seg på å suge (ikke-nærende suging). Dette er den perfekte måten for babyen å begynne å lære å die på før det er klart til å koordinere suging, svelging og pusting fullstendig.
Babyer elsker lukten av brystmelk, så hvis du pumper ut litt på brystvorten før du legger det til brystet, kan det hjelpe barnet til å finne brystvorten og få det til å ville suge. Barnet kan til og med klare å få litt melk når det tar sugetak. Ikke vær bekymret hvis det virker som barnet gjør veldig lite – det lærer hver gang. Etter hvert kan det hende det begynner å suge én eller to ganger og nærme seg en full amming. Inntil da kan barnet få melk gjennom en slange mens du holder det tett inntil brystet. Det kan hjelpe barnet å forbinde en full mage med brystet og melken din.
Ikke-nærende amming kan begynne så snart du kjenner deg komfortabel med kenguru-omsorg, så lenge babyen din ikke har bradykardi (langsomme hjerteslag) eller desaturasjon (lite oksygen i blodet). Barnet kan gå videre til å die når det klarer det. Babyen vil gradvis bygge opp nok styrke til å klare å holde sugetak lenger og få i seg mer melk over tid.
1 World Health Organization. Geneva, Switzerland; 2018. Media Centre: Preterm birth fact sheet; November 2017 [26.03.2018]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs363/en/
2 Duttaroy AK. Transport of fatty acids across the human placenta: a review. Prog Lipid Res. 2009;48(1):52-61.
3 Palmeira P et al. IgG placental transfer in healthy and pathological pregnancies. Clin Dev Immunol. 2012;2012: 985646.
4 Underwood MA. Human milk for the premature infant. Pediatr Clin North Am. 2013;60(1):189-207.
5 Pamblanco M et al. Bile salt‐stimulated lipase activity in human colostrum from mothers of infants of different gestational age and birthweight. Acta Paediatr. 1987;76(2):328-331.
6 Dvorak B. Milk epidermal growth factor and gut protection. J Pediatr. 2010;156(2):S31-35.
7 Taylor SN et al. Intestinal permeability in preterm infants by feeding type: mother's milk versus formula. Breastfeed Med. 2009;4(1):11-15.
8 Newburg DS. Innate immunity and human milk. J Nutr. 2005;135(5):1308-1312.
9 Patel AL et al. Impact of early human milk on sepsis and health-care costs in very low birth weight infants. J Perinatol. 2013;33(7):514-519.
10 Zhou J et al. Human milk feeding as a protective factor for retinopathy of prematurity: a meta-analysis. Pediatrics. 2015;136(6):e1576-1586.
11 Patel AL et al. Influence of own mother's milk on bronchopulmonary dysplasia and costs. Arch Dis Child Fetal Neonat Ed. 2017;102(3):F256-F261.
12 Meier PP et al. Improving the use of human milk during and after the NICU stay. Clin Perinatol. 2010;37(1):217-245.
13 Lucas A, Cole TJ. Breast milk and neonatal necrotising enterocolitis. Lancet. 1990;336(8730-8731):1519-1523.
14 Schanler RJ et al. Randomized trial of donor human milk versus preterm formula as substitutes for mothers' own milk in the feeding of extremely premature infants. Pediatrics. 2005;116(2):400-406.
15 Vohr BR et al. Beneficial effects of breast milk in the neonatal intensive care unit on the developmental outcome of extremely low birth weight infants at 18 months of age. Pediatrics. 2006;118(1):e115-123.
16 Victora CG et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet. 2016;387(10017):475-490.
17 Lewandowski AJ et al. Breast milk consumption in preterm neonates and cardiac shape in adulthood. Pediatrics. 2016;138(1):pii:e20160050.
18 Meier PP et al. Which breast pump for which mother: an evidence-based approach to individualizing breast pump technology. J Perinatol. 2016;36(7):493-499.
19 Parker LA et al. Effect of early breast milk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low birth weight infants: a pilot study. J Perinatol. 2012;32(3):205-209.
20 Meier PP et al. Breast pump suction patterns that mimic the human infant during breastfeeding: greater milk output in less time spent pumping for breast pump-dependent mothers with premature infants. J Perinatol. 2012;32(2):103-110.
21 Parker LA et al. Association of timing of initiation of breastmilk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low-birth-weight infants. Breastfeed Med. 2015;10(2):84-91.
22 Lee J et al. Oropharyngeal colostrum administration in extremely premature infants: an RCT. Pediatrics. 2015;135(2):e357-366.
23 Prime PK et al. Simultaneous breast expression in breastfeeding women is more efficacious than sequential breast expression. Breastfeed Med 2012; 7(6):442–447.
24 Uvnäs Moberg K, Prime DK. Oxytocin effects in mothers and infants during breastfeeding. Infant 2013; 9(6):201–206.
25 Boundy EO et al. Kangaroo mother care and neonatal outcomes: a meta-analysis. Pediatrics. 2015;137(1): e20152238.
26 Acuña-Muga J et al. Volume of milk obtained in relation to location and circumstances of expression in mothers of very low birth weight infants. J Hum Lact. 2014;30(1):41-46
27 Nyqvist KH et al. Towards universal kangaroo mother care: recommendations and report from the first European conference and seventh international workshop on kangaroo mother care. Acta Paediatr. 2010;99(6):820-826.
28 American Academy of Pediatrics - Section on Breastfeeding. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics. 2012;129(3):e827-841.
Artikler som kan være av interesse