Effektiv igangsetting
Tid for å lese:
Økt melkemengde er en indikator på effekten av intervensjonene for å støtte effektiv igangsetting. Økt melkemengde, definert som å oppnå ≥500 ml per dag, innen 14 dager etter fødselen, er den sterkeste prediktoren for mating med egen morsmelk ved nyfødt-intensivavdelingen. Mødre ved nyfødt-intensivavdelinger som får hjelp til å få i gang laktasjonen på en effektiv måte, kan nå sine ammemål.
Økt melkemengde viser til laktasjonsstadiet mellom aktivering av sekresjon (melken «kommer») og etableringen av et minimum daglig melkevolum på rundt 500 ml, som vanligvis finner sted mellom 4-7 dager etter fødselen hos friske ammende mødre og spedbarn.1
Økt melkemengde defineres som å nå en terskel på minst 500 ml totalt daglig melkevolum etter fødselen dag 14.2-4
Økt melkemengde som oppnås innen 14 dager etter fødselen har vist seg å være den sterkeste prediktoren for at spedbarnet skal få egen morsmelk ved utskrivning fra nyfødt-intensivavdelingen.2 Mødre som produserer mindre enn 500 ml/dag innen dag 14 har sannsynligvis mindre enn tilstrekkelig melkeproduksjon på lang sikt.2
Når økt melkemengde støttes av evidensbaserte beste praksiser, som tidlig og hyppig utpumping5, kan den fungere som en kvalitetsindikator for å forbedre mating med egen morsmelk ved nyfødt-intensivavdelingen.2
Evidensbasert praksis for å spore økt melkemengde gjør det mulig for mødre ved nyfødt-intensivavdelinger (som er avhengige av pumpe) å oppnå lignende melkemengder som mødre som utelukkende bruker brystmelk.3,5,6
Økt melkemengde er det stadiet som er forbundet med den største risikoen for suboptimal amming og tidlig, ikke-planlagt avvenning i ellers friske populasjoner. Mødre som er helt eller delvis avhengige av pumpe, har betydelig risiko i dette kritiske vinduet.3,7
Når morens melkemengde øker, er det en overgang fra endokrin til autokrin (eller lokal) kontroll av laktasjon. Melkesyntesen styres ved brystet, og melkeutdriving er den primære kontrollmekanismen for tilførsel.6,8
Økt melkemengde er en engangshendelse i morens ammereise.3,9 Etter hvert som tiden går, blir det vanskeligere å øke melkeforsyningen betydelig når intervensjoner under optimalisering indikerer en forsinkelse i aktivering av sekresjon og melkemengder under 500 ml i denne kritiske 14-dagers perioden.4
Gi mødre brystpumper med START-programmet til aktivering av sekresjon er oppnådd. Deretter bytter du til OPPR.HOLD-programmet for å tømme brystene effektivt og bidra til å bygge opp melkemengden.4,6
Gi mødre beskjed om å spore pumpehyppighet og -volum i den kritiske 14-dagersperioden ved å fylle ut pumpelogger.5
Informer mødre om minimum mål for økt melkemengde for å styrke dem til å søke tidlig støtte.4
Gi regelmessig opplæring av de ansatte om beste praksiser for laktasjon for å støtte økt melkemengde.
Lær opp personale og informer mødre om at økt melkemengde og oppbygging av melkeforsyning kan innebære større melkemengder enn spedbarnets nåværende behov.13
Sørg for at pumpeloggene gjennomgås daglig.5,10,13
Integrer laktasjonsstøtte fra spesialist når mødre ikke oppnår ≥ 500 ml innen 14 dager etter fødselen
Identifisere mødre med forsinket (mer enn 72 timer) melkeforsyning.
Samle inn data om hyppige utpumpinger med et datainnsamlingsverktøy
Gjennomgå pumpelogger og samle inn daglige melkemengder (ml/dag)
Foreta månedlige kontroller av dataene for å måle gjennomsnittlig daglig melkevolum de første 14 dagene etter fødselen
Identifisere sykehusrutiner der mødre kanskje ikke oppnår tidlig og hyppig utpumping
Identifisere medvirkende faktorer som tilgjengelighet av dobbeltpumping, brysttrakter i riktig størrelse, pumper til hjemmebruk, tid som reduserer pumpehyppighet og -effektivitet
Kommunisere funn og anbefalinger regelmessig til alle avdelinger for å forbedre og opprettholde beste praksis
Artikler som kan være av interesse
1. Chen DC et al. Stress during labor and delivery and early lactation performance. Am J Clin Nutr. 1998; 68(2):335–344.
2. Hoban R et al. Milk volume at 2 weeks predicts mother's own milk feeding at Neonatal Intensive Care Unit discharge for Very Low Birthweight infants. Breastfeed Med. 2018; 13(2):135–141.
3. Meier PP et al. Which breast pump for which mother: An evidence-based approach to individualizing breast pump technology. J Perinatol. 2016; 36(7):493–499.
4. Meier PP et al. Evidence-based methods that promote human milk feeding of preterm infants: An expert review. Clin Perinatol. 2017; 44(1):1–22.
5. Spatz DL et al. Pump early, pump often: A continuous quality improvement project. J Perinat Educ. 2015; 24(3):160–170.
6. Meier PP et al. Breast pump suction patterns that mimic the human infant during breastfeeding: greater milk output in less time spent pumping for breast pump-dependent mothers with premature infants. J Perinatol. 2012; 32(2):103–110.
7. Spatz DL. Getting it right – the critical window to effectively establish lactation. Infant. 2020; 16(2):58–60.
8. Daly SE et al. Frequency and degree of milk removal and the short-term control of human milk synthesis. Exp. Physiol. 1996; 81(5):861–875.
9. Meier PP et al. Human milk in the neonatal intensive care unit. In: Family Larsson-Rosenquist Foundation, editor. Breastfeeding and breast milk - From biochemistry to impact: A multidisciplinary introduction. 1st ed. Stuttgart: Thieme; 2018.
10. UNICEF, WHO. Protecting, promoting and supporting breastfeeding: The baby-friendly hospital initiative for small, sick and preterm newborns. Geneva, New York: WHO; UNICEF; 2020. 42 p.
11. Prime DK et al. Simultaneous breast expression in breastfeeding women is more efficacious than sequential breast expression. Breastfeed Med. 2012; 7(6):442–447.
12. Sakalidis VS et al. Breast shield design impacts milk removal dynamics during pumping: A randomised controlled non-inferiority trial. Acta Obstet Gynecol Scand. 2020; 99(11):1561-1567.
13. Spatz DL. Innovations in the provision of human milk and breastfeeding for infants requiring intensive care. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs. 2012; 41(1):138–143.