Utfordringer ved amming
Tid for å lese:
Mange mødre er bekymret for at de har dårlig melkeforsyning, men det kan være vanskelig å vite sikkert. Les videre for å finne ut om du virkelig har lav melkeforsyning, og hva du kan gjøre med det
«Har jeg nok brystmelk?» er noe nybakte mødre ofte bekymrer seg for. Men sannsynligvis, hvis babyen din er sunn og vokser godt, går det helt fint. Men hvis du er bekymret for brystmelkforsyningen din, er det viktig å oppsøke hjelp tidlig. Hvis det viser seg at alt er i orden, blir du raskt beroliget. Dessuten unngår du fellen med å gi babyen din morsmelkerstatning unødig, noe som kan gjøre at din egen melkeforsyning reduseres.
Et lite antall nybakte mødre har problemer med å produsere nok brystmelk av medisinske grunner, som omfatter:
Hvis noen av disse tilstandene gjelder deg, skal du oppsøke helsepersonell eller en ammespesialist.
Når brystmelken din har kommet inn, begynner brystene å lage melk gjennom en prosess med «tilbud og etterspørsel». Hver gang melk tas ut, enten ved at babyen dier eller at du pumper, lager brystene dine mer.
Det er derfor melkeforsyningen din kan reduseres hvis du gir barnet flasker med morsmelkerstatning – kroppen din får ikke beskjed om å produsere mer brystmelk, fordi det ikke tas ut melk.
Måten babyen din dier på, påvirker også forsyningen din. Jo hyppigere og mer effektivt hun dier, desto mer melk produserer du. Hvis babyen din ikke tar til seg nok melk under en mating, er det avgjørende å pumpe regelmessig for å ivareta melkeforsyningen din. Se nedenfor for flere råd.
Selv om lav melkeforsyning forekommer sjelden, kan det likevel hende at babyen din strever med å få nok av andre grunner de første ukene. Kanskje dier hun ikke ofte nok eller lenge nok, særlig hvis du prøver å holde deg til en timeplan for amming heller enn å amme når babyen vil det. Kanskje tar hun ikke godt sugetak, eller hun kan ha en tilstand som gjør det vanskeligere å få i seg melk.
Følgende er tegn på at babyen din ikke får nok melk:
Nyfødte spiser vanligvis veldig ofte, rundt 10 til 12 ganger i døgnet, eller annenhver time, og dette er ikke et tegn på at du ikke har nok melk. Ikke glem at babyen din også dier for å få trøst, og det er vanskelig å si hvor mye melk babyen din får i seg ved hver amming – mengdene kan variere.
Det følgende er helt normalt, og er ikke et tegn på dårlig melkeforsyning:
Hvis du har mistanke om at babyen ikke får i seg nok melk, skal du oppsøke helsepersonell eller en ammespesialist. De vil vurdere om du har lav melkeforsyning og observere en ammeøkt for å se om babyen din har et godt sugetak og får i seg nok melk. De kan foreslå at du justerer ammestillingen din eller babyens sugetak slik at hun kan die mer effektivt.
Du kan også prøve å ha mer hudkontakt med babyen før og under mateøktene for å stimulere hormonet oksytocin, som får melken til å strømme. Eller bruk avslapningsteknikker som å lytte til den beroligende musikken du liker best, for å redusere spenning som kan påvirke forsyningen din.8
Med litt hjelp vil de fleste mødre med lav melkeforsyning kunne delamme babyen sin, og noen klarer å utvikle full melkeforsyning.
Hvis babyen din ennå ikke får nok melk direkte fra brystet, kanskje fordi hun er prematur eller har spesielle behov, kan det hende du må pumpe for å ivareta melkeforsyningen, og helsepersonell kan forskrive galaktogoger (legemidler som øker melkeproduksjonen).
Hvis du ennå ikke klarer å pumpe ut nok brystmelk til babyen din, må du gi henne tillegg av donormelk eller morsmelkerstatning, under veiledning av helsepersonell. Et hjelpebryst (SNS) kan være en god metode for å gi henne all melken hun trenger, ved brystet.
Hvis du trenger å stimulere melkeforsyningen de første fem dagene etter fødselen, kan du bruke en dobbel elektrisk brystpumpe med igangsettingsteknologi, som Medela Symphony. Denne typen pumpe er laget for å etterligne måten en baby stimulerer brystet på når han dier, og det har vist seg at den øker langsiktig melkeproduksjon.9
Når melken din har kommet inn, innebærer dobbeltpumping at du kan pumpe ut mer melk på kortere tid.10 Denne metoden tømmer også brystet bedre, noe som kan øke melkeproduksjon.
Selv om alle mødre er forskjellige, er det ofte lurt å pumpe ut melk rett etter, eller en time etter en mating. Dette kan virke lite logisk, ettersom det vanligvis er enklere å pumpe fra et fullt bryst. Men du kan tenke på pumpeøkten som at du «bestiller melk» til neste dag.
Til å begynne med samler du kanskje bare opp små mengder, men ikke mist motet – med regelmessig pumping kommer det til å øke. Ha som mål å fjerne melk (både med amming og pumping) åtte til 12 ganger i døgnet, inkludert én økt om natten når nivåene av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest. Jo oftere melken fjernes, desto bedre. Etter to til tre dager med regelmessig pumping bør du se en betydelig økning i forsyningen. Les tips om brystpumping for å få råd om hvordan du får ut mer melk ved hver pumpeøkt.
Hvis babyen din ikke dier direkte i det hele tatt, eller du ennå ikke kan pumpe ut nok melk til henne, kan en teknikk som kalles «hands-on pumping» være nyttig. Det har vist seg at dette øker mengden melk mødre kan pumpe ut i løpet av en økt.11,12 Hele prosessen tar omtrent 25 til 30 minutter. Husk at jo tommere brystene dine er, desto mer melk lager de.
Følg disse enkle trinnene:
Når babyen din legger på seg og du har økt forsyningen, kan du gå over til å mate henne utelukkende ved brystet.
1 Pang WW, Hartmann PE. Initiation of human lactation: secretory differentiation and secretory activation. J Mammary Gland Biol Neoplasia. 2007;12(4):211-221.
2 Vanky E et al. Breastfeeding in polycystic ovary syndrome. Acta Obstet Gynecol Scand. 2008;87(5):531-535.
3 Neifert MR et al. Lactation failure due to insufficient glandular development of the breast. Pediatrics. 1985;76(5):823-828.
4 Neifert M et al. The influence of breast surgery, breast appearance, and pregnancy-induced breast changes on lactation sufficiency as measured by infant weight gain. Birth. 1990;17(1):31-38.
5 C Tawia S, McGuire L. Early weight loss and weight gain in healthy, full-term, exclusively-breastfed infants. Breastfeed Rev. 2014;22(1):31-42.
6 Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: A guide for the medical profession. 7th ed. Maryland Heights MO, USA: Elsevier Mosby; 2010. 1128 p.
7 World Health Organisation. [Internet]. Child growth standards; 2018 [cited 2018 Feb]
8 Keith DR et al. The effect of music-based listening interventions on the volume, fat content, and caloric content of breast milk-produced by mothers of premature and critically ill infants. Adv Neonatal Care. 2012;12(2):112-119
9 Meier PP et al. Breast pump suction patterns that mimic the human infant during breastfeeding: greater milk output in less time spent pumping for breast pump-dependent mothers with premature infants. J Perinatol. 2012;32(2):103-10.
10 Prime DK et al. Simultaneous breast expression in breastfeeding women is more efficacious than sequential breast expression. Breastfeed Med. 2012;7(6):442-447.
11 Stanford University School of Medicine [Internet]. Stanford, CA, USA: Maximizing Milk Production with Hands-On Pumping; 2017. [Accessed 30.04.2018].
12 Morton J et al. Combining hand techniques with electric pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol. 2009;29(11):757-764.
Artikler som kan være av interesse