Fordeler med brystmelk

Makronæringsstoffer

Fett

Fettet i brystmelken utgjør 50–60 prosent av spedbarnets kaloriinntak. Fett utfører også en viktig oppgave ved å levere frie fettsyrer og fettløselige vitaminer til spedbarnet. Triasylglyseroler, sammensatt av mettede og umettede fettsyrer, er den dominerende fettklassen i brystmelk der den representerer over 98 prosent av det totale fettinnholdet. Langkjedede flerumettede fettsyrer (LCPUFA), inkludert dokosaheksaensyre (DHA) og arakidonsyre (AA), er av særlig betydning da de akkumuleres i membranlipidene i hjernen og netthinnen der de har viktige visuelle og nevrale funksjoner. Spedbarn som mottar en høyere andel av brystmelk, viser høyere plasmakonsentrasjoner av DHA og AA i hjernebarken, grå og hvit hjernemasse, i tillegg til høyere IQ opptil 15 års alderen sammenlignet med spedbarn matet med brystmelkerstatning som ikke inneholder LCPUFA.

Karbohydrater

Laktose er den viktigste karbohydraten i brystmelk, og står for 30–40 prosent av spedbarnets energiinntak. Laktose er en stor energikilde for spedbarnet så snart det har blitt brutt ned til glukose og galaktose. Glukose overføres for det meste til den perifere sirkulasjonen og brukes som et substrat for energiproduksjon, mens galaktose absorberes gjennom leveren og konverteres til glukose-1-fosfat, som til slutt enten konverteres til glukose eller brukes til å etterfylle glykogenlagrene. Både galaktose og glukose kan også brukes av hjernen for energi, og galaktose er spesielt viktig for produksjonen av galaktolipider (cerebrosider), som er avgjørende for utviklingen av spedbarnets sentralnervesystem.

Oligosakkarider i brystmelken (HMO) er komplekse karbohydrater som varierer i lengde fra tre til ti monosakkarider. HMO er den tredje største komponenten i brystmelk etter laktose og triacylglyseroler. HMO utgjør ikke noen stor energikilde for spedbarnet ettersom de ikke fordøyes i tynntarmen. I stedet har HMO en viktig immunologisk funksjon ved å fungere som prebiotika og fremme vekst av kommensale bakterier i tarmsystemet, da spesielt Bifidobacterium longum underarter infantis og B.bifidum. De fungerer også som lokkeduer eller reseptoranaloger for å hindre at patogener – inkludert rotavirus – binder seg til overflater i tarmsystemet. Bestemte HMO-molekyler har også blitt forbundet med økt gastrointestinal beskyttelse mot nekrotiserende enterokolitt (NEC), noe som sannsynligvis er svært viktig for premature spedbarn (gestasjonsalder <36 uker) på grunn av deres økte risiko for å utvikle NEC.

Proteiner

Proteiner står for omtrent 8 prosent av spedbarnets energiinntak. Over 415 proteiner er identifisert i brystmelk, og av disse er mange aktive med funksjonelle roller i beskyttelsen av spedbarnet. Selv om proteinkonsentrasjoner varierer i høy grad mellom mødre, er proteinkonsentrasjonen høyere i kolostrum (30–70 g/l) og faller til et stabilt nivå i moden melk (7–14 g/l). Proteiner i brystmelk kan deles inn i tre grupper: kaseiner, myseproteiner og proteiner forbundet med membranen til fettkulene. Myseproteinene utgjør hovedandelen av proteininnholdet i kolostrum og reduseres til omtrent 60 prosent i moden brystmelk.

Proteiner som β-kasein har viktige antiseptiske og infeksjonshemmende funksjoner ved å fungere som proteasehemmere av bakterier og virus. I tillegg viser peptider generert fra nedbrytingen av α-laktalbumin potent antibakteriell aktivitet mot gram-positive og gram-negative bakterier. Andre multifunksjonelle proteiner, inkludert slgA, laktoferrin og lysosym – og makrofager og frie fettsyrer – opptrer som infeksjonshemmende agenter, som er av avgjørende betydning for det premature spedbarnet. Disse stoffene virker sammen for å inaktivere, ødelegge eller binde seg til bestemte mikrober, og forhindrer dermed at disse fester seg til slimhinneoverflater.

Samtidig inneholder brystmelk også beskyttende kommensale bakterier som blir en del av mikrofloraen i mage- og tarmregionen og påvirker inflammatoriske og immunsystemprosesser. Kommensale bakterier hindrer ikke bare overvekst av patogene bakterier, men forsurer tarmsystemet, fermenterer laktose, bryter ned lipider og proteiner og produserer K-vitamin og biotiner.

Mikronæringsstoffer

Brystmelk gir mikronæringsstoffer til spedbarnet, inkludert fettløselige vitaminer, vannløselige vitaminer, mineraler og sporstoffer, og alle disse avhenger av kostholdet til moren. Kalsium og fosfat er grunnleggende komponenter i kaseinmiceller og nødvendige for mineralisering av skjelettet, og er uavhengige av morens kosthold. Sporstoffer i brystmelk inkluderer kobber, sink, barium, kadmium, cesium, kobolt, cerium, lantan, mangan, molybden, nikkel, bly, rubidium, tinn og strontium, som har høy biotilgjengelighet kun i brystmelk.

Celler

Brystmelk inneholder levende maternelle celler, inkludert hvite leukocytter fra blodstrømmen, epitelceller fra melkekjertelen og cellefragmenter. Leukocytter både beskytter moren og har en immunologisk funksjon for spedbarnet. Stamceller er også blitt oppdaget i brystmelk, og har potensial for differensiering i ulike epitelceller i melkekjertelen under differensieringsforhold in vitro, i tillegg til andre celletyper i tilsvarende mikromiljøer, inkludert benceller, hjerneceller, leverceller, betaceller i bukspyttkjertelen og hjerteceller. Funksjonen til stamcellene i spedbarnet er fortsatt uklar, og videre undersøkelser kreves for å forstå cellenes potensiale.

Komponentene i brystmelk, spesielt de levende cellene fra spedbarnets mor, kan ikke erstattes fra kunstige kilder. Et kosthold bestående utelukkende av brystmelk kan oppfylle de ernæringsmessige behovene til spedbarn født ved termin i de første seks månedene, med etterfølgende mating med brystmelk i tillegg til fast føde i de første to leveårene.