Overgang til mating ved brystet
Tid for å lese:
Ved å tilby spedbarn på nyfødt-intensivavdeling muligheten til å få stimuli under ikke-næringsgivende suging ved brystet, kan de gå fra enteral ernæring til amming. Effektiv overføring av melk under amming er det endelige målet med laktasjonsprosedyrer, så nøyaktige tiltak for overføring av melk må settes på plass for å sikre at dette oppnås.
Overgang til direkte mating ved brystet er progresjonen fra enteral mating til effektiv melkeoverføring direkte fra brystet.
Mange spedbarn ved nyfødt-intensivavdeling kan ikke die direkte ved fødselen på grunn av gestasjonsalder, umodenhet, assosierte neonatale morbiditeter og medisinske tilstander.
Overgangen fra enteral ernæring starter tidlig med hud-mot-hud-pleie med moren, og gir spedbarnet mulighet for1-3
Positive ammeopplevelser på nyfødt-intensivavdelingen er grunnlaget for fortsatt suksess etter utskriving.4
Premature spedbarn som har sin første orale mateopplevelse direkte ved brystet har lengre og mer uavbrutt varighet på ammingene mens de er på nyfødt-intensivavdelingen.5
NNS ved brystet forbedrer overgangen til amming for næringsmessige formål og er forbundet med lengre ammevarighet.2 Overvåking av erfaringer ved brystet (NNS og NS) og melkeoverføringsvolumer muliggjør
Disse praksisene støtter fremgangen til direkte fullamming ved brystet.
Effektiv igangsetting og sporing av morens melkeforsyning for å vurdere mengden som kommer (daglige mengder ≥ 500 ml/dag)
Samle inn data om frekvensen av ikke-næringsgivende suging og kvaliteten på næringsgivende suging (overføring av melkevolum).
Foreta månedlig overvåking og evaluering av data som skal måles
Revisjonsresultater på månedlig basis for å gjennomgå fremgang, identifisere og håndtere utfordringer for å forbedre overgangen til direkte mating ved brystet
1. Meier PP et al. Evidence-based methods that promote human milk feeding of preterm infants: An expert review. Clin Perinatol. 2017; 44(1):1–22.
2. Narayanan I et al. Sucking on the 'emptied' breast: non-nutritive sucking with a difference. Arch Dis Child. 1991; 66(2):241–244.
3. Spatz DL. Innovations in the provision of human milk and breastfeeding for infants requiring intensive care. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs. 2012; 41(1):138–143.
4. Briere C-E et al. Direct-breastfeeding in the neonatal intensive care unit and breastfeeding duration for premature infants. Appl Nurs Res. 2016; 32:47–51.
5. Pineda R. Direct breast-feeding in the neonatal intensive care unit: is it important? J Perinatol. 2011; 31(8):540–545.
6. Haase B et al. The development of an accurate test weighing technique for preterm and high-risk hospitalized infants. Breastfeed Med. 2009; 4(3):151–156.
7. Hurst NM et al. Mothers performing in-home measurement of milk intake during breastfeeding of their preterm infants: maternal reactions and feeding outcomes. J Hum Lact. 2004; 20(2):178–187.
Artikler som kan være av interesse