Amming

Årsaker til lav melkeforsyning

Tid for å lese:

Ifølge mødre er utilstrekkelig melkeforsyning er en av de vanligste årsakene til at de sluttet å amme tidlig. Årsaker til lav melkeforsyning inkluderer medisinske tilstander som påvirker spedbarnets evne til å die effektivt, slik som ankyloglossi, ganespalte eller nevrologiske tilstander, malabsorpsjon av næringsstoffer og stoffskifteproblemer. Hvis helseproblemer hos spedbarnet har blitt utelukket, er maternelle faktorer sannsynligvis årsaken bak lav melkeforsyning.

Please accept the marketing-cookies to watch videos.

Primær hypogalakti (utilstrekkelig melkeproduksjon) skjer hos fem prosent av mødre, og er forårsaket av manglende kjertelvev som følge av misdannelser i brystet, brystkirurgi eller brystvortekirurgi (som kan være medisinsk indisert eller kosmetisk), eller andre årsaker. Sekundær hypogalakti, som er mer vanlig, er som regel et resultat av dårlige materutiner eller bruk av kosttilskudd som fører til redusert melkeproduksjon og deretter utilstrekkelig melkeforsyning.

Tegn på lav melkeforsyning

Spedbarn kan oppleve nedsatt tarmbevegelse, redusert urinmengde, gulsott, vekttap fra fødsel og slapphet. Under amming kan spedbarnet uttrykke tretthet eller frustrasjon ved brystet, eller bare korte perioder med kontinuerlig suging.

Evaluering av melkeproduksjon

En samtale med en ammeveileder eller helsepersonell er et nødvendig første trinn. For å diagnostisere utilstrekkelig melkeproduksjon kan en mor, under veiledning fra helsepersonell, måle sin melkeproduksjon ved å veie barnet sitt før og etter hver ammeøkt (uten å skifte klær eller tilbehør) i 24 timer. Gjennomsnittlig melkeproduksjon for friske spedbarn født ved termin anses å være mellom 750 og 800 ml/dag (område 478 til 1356 ml/dag) – se Hva regnes som «normalt» når det gjelder amming?

Forvaltning

En forvaltningsplan bør iverksettes og overvåkes sammen med en ammeveileder eller fagperson. Nøkkelen til økt melkeforsyning er hyppig og effektiv melkeutdriving. Ettersom de fleste spedbarn tar omtrent 67 prosent av den tilgjengelige melken fra brystet, vil økt tømming av brystene med hyppigere og mer effektiv melkeutdriving hjelpe moren med å produsere melk raskere.

Sammen med råd fra helsepersonell, inkluderer evidensbaserte strategier som kan implementeres for å øke melkeforsyningen, følgende:

Hjelp med ammestilling og sugetak
Ubegrenset hud-mot-hud-kontakt under amming og å fremme behagelig amming både fysisk og mentalt
Økt ammehyppighet med maksimalt tre timer mellom ammeøkter og mating 8–12 ganger daglig
Midlertidig pumping etter hver ammeøkt. Dobbel pumping (samtidig pumping) av begge bryster resulterer i økt melkeutdriving og bedre tømming av brystene
Brystmassasje under pumping
Bruk av brysttrakt med riktig passform under pumping: De skal ikke presse på brystet eller skade brystvortene. En rekke ulike brysttraktstørrelser er tilgjengelige hvis brysttrakten er for trang
Bruk av avslappingsmetoder mens du pumper, slik som musikk eller å trekke pusten i dype drag
Helsepersonell kan vurdere å forskrive en galactogogue, et medikament som stimulerer melkeproduksjon.

Studiesammendrag

Volume and frequency of breastfeedings and fat content of breast milk throughout the day

We aimed to provide information that can be used as a guide to clinicians when advising breastfeeding mothers on normal lactation with regard to the ...

Kent JC, Mitoulas LR, Cregan MD, Ramsay DT, Doherty DA, Hartmann PE (2006)

Pediatrics 117, 387-95

Longitudinal changes in breastfeeding patterns from 1 to 6 months of lactation

The most common reason given for discontinuation of exclusive breastfeeding is perceived insufficient milk supply. Breastfed infants show more variation in feeding frequency than bottle-fed ...

Kent JC, Hepworth AR, Sherriff JL, Cox DB, Mitoulas LR, Hartmann PE (2013)

Breastfeed Med, 8, 401-7

Referanser

American Academy of Pediatrics and The American College of Obstetricians and Gynecologists. Breastfeeding Handbook for Physicians 2006).

Donovan, T.J. & Buchanan, K. Medications for increasing milk supply in mothers expressing breastmilk for their preterm hospitalised infants. Cochrane. Database. Syst. Rev 3, CD005544 (2012).

Hill, P.D., Aldag, J.C., Chatterton RT. Initiation and frequency of pumping and milk production in mothers of non-nursing preterm infants. J Hum Lact. 2001;17(1):9-13

Hill, P.D., Aldag J.C., Chatterton RT, Zinaman M. Comparison of Milk Output Between Mothers of Preterm and Term Infants: The First 6 Weeks After Birth. J Hum Lact. 2005 February 1, 2005;21(1):22-30.

Kent, J.C. et al. Importance of vacuum for breastmilk expression. Breastfeed Med 3, 11-19 (2008).

Kent, J.C. et al. Longitudinal changes in breastfeeding patterns from 1 to 6 months of lactation. Breastfeed Med 8, 401-407 (2013).

Kent, J.C., Hepworth, A.R., Langton, D.B. & Hartmann, P.E. Impact of Measuring Milk Production by Test Weighing on Breastfeeding Confidence in Mothers of Term Infants. Breastfeed Med (2015).

Morton, J., Hall, J.Y., Wong, R.J., Benitz, W.E. & Rhine, W.D. Combining hand techniques with electric pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol 29, 757-764 (2009).

Parker, L.A., Sullivan, S., Krueger, C. & Mueller, M. Association of timing of initiation of breastmilk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low-birth-weight infants. Breastfeed Med (2015).

Prime, D.K., Garbin, C.P., Hartmann, P.E. & Kent, J.C. Simultaneous breast expression in breastfeeding women is more efficacious than sequential breast expression. Breastfeed Med 7, 442-447 (2012).