Amming av den nyfødte

Det er velkjent at fødsels- og sykehusrutiner påvirker den tidlige ammeopplevelsen. Stressende opplevelser under fødselen og i de første timene og dagene etter fødselen kan påvirke tidspunktet for laktogenese II (aktivering av sekresjon) og langvarig suksess med melkeproduksjon. Aktivering av sekresjon, definert som igangsetting av tydelig melkeproduksjon, utløses av tilbaketrekking av progesteron, der melken kommer i gang omtrent to til tre dager etter fødselen. På dette tidspunktet er brystet fullstendig differensiert og velfungerende og kjennetegnes av en følelse av «fullhet» i brystet. Mødre som opplever forsinket aktivering av sekresjon (> 72 timer), har økt sannsynlighet for kortere ammeperiode enn mødre som begynner å produsere melk tidligere.

Risikofaktorer for forsinket aktivering av sekresjon

Visse biologiske faktorer, inkludert BMI, sykdom hos mor og barn, fødselsvekt, gestasjonsalder, bryst- og brystvortetype, angst og stress kan påvirke den tidlige ammeopplevelse og potensielt forsinke aktiveringen av sekresjon. I tillegg kan bestemte risikofaktorer forbundet med fødsels- og sykehusrutiner negativt påvirke langvarig melkeproduksjon hvis de ikke håndteres riktig tidlig etter fødselen.

Risikofaktorer forbundet med fødsel inkluderer:

• keisersnitt
• fødselens varighet
• økte kortisolnivåer hos mor og foster
• medikamenter under fødsel

Risikofaktorer under sykehusoppholdet inkluderer:

• tidspunkt for første amming
• ammefrekvens
• bruk av smokk
• emosjonell støtte
• motivasjon til å amme
• spedbarnets sugeevne og temperament

For å overvinne disse utfordringene under fødselen og sykehusoppholdet kan mødre trenge støtte fra en fagperson tidlig, slik at de kan amme sin nyfødte.

Tidlig innføring av amming

Det foreligger konsekvente bevis for at spedbarn som plasseres hud-mot-hud med sin mor umiddelbart etter fødselen og ammer i løpet av den første timen etter fødselen, viser bedre ammeresultater. Dette inkluderer en lavere risiko for forsinket aktivering av sekresjon, økt melkeproduksjon og økt ammevarighet. Det er derfor viktig at moren gis muligheten til å amme og har hud-mot-hud-kontakt med spedbarnet på fødeavdelingen umiddelbart etter fødselen. Det anbefales å unngå separering av mor og barn i de første timene. Den første ammeøkten bør ikke avbrytes så langt det er medisinsk forsvarlig.

Etter keisersnitt kan den nyfødte fortsatt plasseres hud-mot-hud på morens øvre mage og bryst. Mødre som føder ved keisersnitt trenger mest sannsynlig ytterligere hjelp fra sykepleiere og familiemedlemmer for å plassere spedbarnet.

Hvis amming ikke er mulig den første timen på grunn av separering av mor og barn, anbefales det å pumpe den første timen etter fødselen. Mødre som starter å pumpe den første timen, har vist tidligere igangsetting av laktasjon, de ammer lenger og har høyere melkeproduksjon sammenlignet med mødre som starter å pumpe senere.

Hyppig amming

Hyppig amming er viktig for å hjelpe moren med å oppnå en tilstrekkelig melkeproduksjon og for å minimere postnatalt vekttap og reduserte bilirubinnivåer hos spedbarnet. Mødre som ammer oftere i løpet av de første to ukene etter fødselen, har vist økt melkeproduksjon sammenlignet med mødre som ammer mer sjeldent. En lignende effekt er påvist for mødre som er avhengige av brystpumpe, som pumper ofte.

Nybakte mødre bør derfor oppmuntres til å mate fra eller tilby hvert bryst hver gang de ammer. Nyfødte spedbarn vil som regel die åtte til tolv ganger i døgnet, med et intervall på mellom to til tre timer i gjennomsnitt, men dette varierer i høy grad mellom spedbarn. 

Sykehusrutiner

Opplæring av personell og evidensbaserte regelverk for amming bør innføres. Dette inkluderer regelverk som erkjenner betydningen av amming og oppmuntrer til amming etter barnets behov, og gir rom for tiden ved brystet uten forstyrrelser samt standardiserte protokoller for håndtering av amming dersom moren eller spedbarnet har problemer. I tillegg bør smokker og supplering (med mindre medisinsk indisert) unngås. Ved utskriving er det viktig med støtte i form av videre assistanse med kontakt og henvisninger til ammeveiledere.

Studiesammendrag

Delayed onset of lactogenesis among first-time mothers is related to maternal obesity and factors associated with ineffective breastfeeding

Delayed onset of lactogenesis (OL) is most common in primiparas and increases the risk of excess neonatal weight loss, formula supplementation, and early weaning. ...

Nommsen-Rivers LA, Chantry CJ, Peerson JM, Cohen RJ, Dewey KG (2010)

Am J Clin Nutr. 92(3):574-84

Association of timing of initiation of breastmilk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low-birth-weight infants

Feeding breastmilk to premature infants decreases morbidity but is often limited owing to an insufficient milk supply and delayed attainment of lactogenesis stage II. Early ...

Parker LA, Sullivan S, Krueger C, Mueller M (2015)

Breastfeed Med. 10(2):84-91