Amming
Tid for å lese:
Når melken kommer mellom dag to og seks etter fødselen, fylles brystet opp normalt og brystet blir tungt og hovent uten smerte. Når melkeproduksjonen øker raskt under disse tidlige dagene etter fødselen og det produseres mer melk enn spedbarnet klarer å spise, kan smertefull oppsvulming, kjent som brystspreng, forekomme.
Innledende brystspreng henviser til overfylte bryster, som kan føre til lymfatisk og vaskulær oppsvulming og ødem i brystvevkjertelen. Ødem er konsekvensen av opphoping av melk, blod og andre væsker i brystet. Opphovning kan forekomme i areolaen eller det perifere området av brystene, eller begge. Den kan resultere i at brystet blir veldig hardt og ømt og at brystvortene blir stive og flate. Innledende brystspreng bør ikke forveksles med blokkerte kanaler, selv om ineffektiv fjerning av melk er en felles årsak for begge tilstander. Brystspreng kan føre til problemer med sugetak og mastitt hvis det ikke behandles.
Brystspreng kan også forekomme patologisk gjennom ammeperioden. Årsaker til dette kan være at det brukes for stramme brystholdere eller en babyslynge som ikke passer ordentlig og trykker mot melkekanalene. Deler av brystet blir da ømt å ta på. Ubehandlet brystspreng kan føre til en reduksjon i melkeforsyning, mastitt og verkebyller i brystet.
Innledende brystspreng starter ved økt melkeproduksjon etter sekretorisk aktivering fra andre til sjette dag av barsel. Brystene svulmer vanligvis opp, gjør vondt og er ømme med en rødhet, glinsende hud og spredt ødem. Symptomene oppstår vanligvis bilateralt og generaliseres. Svak feber kan forekomme (< 38,4 C), men, i motsetning til symptomer for mastitt, finnes ingen altomfattende symptomer.
Det er nødvendig med konsultasjon med en ammespesialist. Undersøkelse av brystene, oppdagelse av rødhet, ømhet og asymmetri er viktig i diagnostisering av brystspreng.
En forvaltningsplan kan implementeres og overvåkes med en ammeveileder eller helsepersonell. Nøkkelen til å håndtere brystspreng er å fremme hyppig og effektiv fjerning av melk fra brystet. Strategier som kan implementeres i samsvar med råd fra helsepersonell inkluderer:
Reverse pressure softening: a simple tool to prepare areola for easier latching during engorgement
Successful breastfeeding requires efficient milk transfer through the nipple-areolar complex, which includes subareolar tissue. Subareolar tissue resistance increases during engorgement, when expanded circulation and excess ...
Cotterman KJ (2004)
Maternal intravenous fluids and postpartum breast changes: a pilot observational study
The current breastfeeding initiation rate in Canada is approximately 87%. By one month, about 21% of women have stopped breastfeeding. Engorgement and edema in breast ...
Kujawa-Myles S, Noel-Weiss J, Dunn S, Peterson WE1, Cotterman KJ (2015)
Amir, L.H. ABM Clinical Protocol #4: Mastitis, Revised March 2014. Breastfeed Med 9, 239-243 (2014).
Jacobs, A. et al. S3-Guidelines for the Treatment of Inflammatory Breast Disease during the Lactation Period: AWMF Guidelines, Registry No. 015/071 (short version) AWMF Leitlinien-Register Nr. 015/071 (Kurzfassung). Geburtshilfe Frauenheilkd. 73, 1202-1208 (2013).
American Academy of Pediatrics and The American College of Obstetricians and Gynecologists. Breastfeeding handbook for physicians 2006).
Lawrence, R.A. & Lawrence, R.M. Breastfeeding: a guide for the medical profession (Elsevier Mosby, Maryland Heights, MO, 2011).
Cotterman, K.J. Reverse pressure softening: a simple tool to prepare areola for easier latching during engorgement. J Hum Lact 20, 227-237 (2004).
Kujawa-Myles, S., Noel-Weiss, J., Dunn, S., Peterson, W.E. & Cotterman, K.J. Maternal intravenous fluids and postpartum breast changes: a pilot observational study. Int Breastfeed J 10, 18 (2015).
Mangesi L and Dowswell,T. Treatments for breast engorgement during lactation (Review). The Cochrane Library 9, (2010).
Artikler som kan være av interesse